Ved magi-akademiet «Will-o'-Wisp» på planeten Kovomaka går det rykter om at det finnes liv på de andre planetene i solsystemet.
Når lærerinnen Madeleine ikke kommer tilbake etter å ha reist ut i verdensrommet for å ta seg av mystiske problemer på vindplaneten, bestemmer derfor elevene seg for å ta affære for å redde sin kjære lærer.
Du tilhører selvfølgelig denne gruppen modige elever, og før du vet ordet av det har eventyret startet: du raser av gårde ut i verdensrommet i en rakett du ikke vet hvordan fungerer og uten å ane hvor du vil ende opp.
Kort sagt føles det litt som et Harry Potter-inspirert rollespill lagt til verdensrommet.
Valgmulighetene når det kommer til rolleutforming i begynnelsen av spillet er begrensede, men muligheten til å velge øyenfarge, lengde på skolissene og hårspenner i et spill som utspiller seg på DS-maskinens nette skjermer er overhodet ikke savnet.
Etter at du har tatt valget mellom mørk eller lys stjernemagi får du likevel navngi de øvrige fem i ditt følge. Etter en kreativ brainstorming litt for sent på kvelden var jeg dermed klar for store eventyr med mine nye venner Cappuchi, Mocca, Espresso, Latte og Iskaffe, hver med sine spesielle elementmagiske egenskaper.
Konseptet er nemlig enkelt: fem elementplaneter - ild, vind, jord, vann og skog - snurrer rundt i solsystemet der historien finner sted. Både dine klassevenner og dine motstandere tilhører hver og én ett av elementene.
Deres styrker og svakheter er derfor nært knyttet til planetenes posisjon rundt sola og det gjelder å følge med på stjernehimmelen på den øverste skjermen underveis.
Som alle vet er ikke alle romvesner av den hyggelige sorten, men med dine magiske angrep og fysiske taklinger er du godt rustet for det meste.
Kampsystemet er smidd på tradisjonell rollespill-lest og bundet sammmen med faktorer som planetenes rotasjon rundt sola, tidspunkt på døgnet og hvilke av rollefigurene som har elementene på sin side.
Kombinasjonen fungerer upåklagelig og er akkurat passe nyansert til at man finner balansen mellom ytterpunktene «enkelt og hjernedødt» og «så komplisert og innviklet at man angrer på at man ikke ble født i steinalderen».
Det virker etter hvert meget logisk og naturlig at astrologiske fenomener spiller inn på utfallet av eventyet mine små helter har begitt seg ut på. Når jeg legger spillet fra meg er jeg nesten fristet til å sjekke mitt eget horoskop. Nesten...
«Magical Starsign» har dessuten en tøysete, småsprø og uhøytidelig humor med poeng som treffer blink - i alle fall etter mine mål - overraskende ofte. Dette veier godt opp for den irriterende musikken, som har en tendens til å bli noen hakk for intens og superheltete i lengden.
«Magical Starsign» finner ikke opp kruttet på nytt, en del kreative løsninger til tross. Men det gamle kruttet smeller fremdeles. Jeg spår en firer...
PS: I salg fra fredag 9. februar.