STJERNER: Iselin, Mahsa, Maria, Pia, Caroline, Julia, Rachel, Morten, m.fl.
HANDLER OM: Regissøren har gått rett inn i hverdagen til en gjeng jenter på Ruseløkka skole i Oslo gjennom halvannet år i 9. og 10. klasse.
Det er en hørbar gjeng! De har sine gleder, sorger, konflikter, sitt samhold, sine fordommer, sine drømmer. Og de er midt i livets kanskje mest utprøvende fase, der særlig de verbale skuddvekslingene antagelig er avfyrt uten i alvorlig grad å bli dempet av filmcrewets tette nærvær.
DOM: «Jenter» er en flott film, fordi den forteller om så innmari flotte jenter! Noen nokså hormonsprutende småhelveter iblant, selvfølgelig. Helt urimelig late, selvopptatte og forfengelige i perioder. Og nokså grusomme i sine karakteristikker.
Men også uhyre sårbare, stolte og ansvarsfulle - ikke minst overfor hverandre. De tar av og til ut - og gir - kjærlighet og ømhet i megadoser.
Sånn sett er filmen en røff og lærerik og upolert leksjon i det å være ung jente i Oslo i dag. Filmen spenner over såpass lang tid at man mer enn aner hvordan enkelte av jentenes nokså retningsløse energi etter hvert kan finne mening og retning.
Av og til er ærligheten av en slik art at man undres en smule over hvor personvernet finnes. Uten at dét blir noen innvending til slutt; filmen er et renslig vågestykke!
Rent formmessig er ikke filmen like vellykket. «Jenter» vil ubønnhørlig bli sammenlignet med Margreth Olins «Ungdommens råskap» (2004). Der Olin makter å lage en velformet og utviklet dramaturgi, går «Jenter» en smule i ring, og beretningen hopper litt vilkårlig fra jente til jente. Det siste virker forstyrrende.
Likevel: «Jenter» kan anbefales på det varmeste som et rikholdig og frodig innblikk i en ungdomshverdag med mer enn nok drama & drømmer til å kalles en fin, nyttig og engasjerende dokumentar.
JON SELÅS