Hyggelig, men pregløst fra gitarkamerat.
Askil Holm er en likendes kar som opplevde å bevege seg fra skyggenes dal til tindenes topp sammen med Espen Lind, Kurt Nilsen og Alejandro Fuentes. Nå må han klare seg alene med et album som kan risikere å bli fort glemt.
«Harmony Hotel» er hverken spenstig, spennende eller utfordrende. Selv ikke rutinerte og flinke folk som Martin Hagfors, Kyrre Fritzner, Jørn Dahl og Hans Olav Grøttheim, har klart å skape et album som engasjerer lenge av gangen.
Askil Holm har en OK stemme. De 11 sangene er jordnære, trauste og folkelige, men ingen av dem representerer uforglemmelige glimt av storhet.
Ingen forventer at Holm skal selge en kvart million album alene, slik de nye gitarkameratene gjorde. Likevel skal det bli spennende å se hvor lenge Holms melankolske pop med americana-preg kan klare å holde seg inne på listene. Det musikalske håndverket er utmerket, men det i seg selv er aldri nok til å skape virkelig magi, selv om albumet tar seg kraftig opp mot slutten med tre-fire flotte sanger.
Askil Holm har lagt Motorpsycho-komplekset på hylla, men jeg er fortsatt like usikker på om Namsos-artisten virkelig har funnet seg selv. Et tidvis hyggelig, men pregløst og uforløst album er det i alle fall blitt.
ANBEFALTE KJØP: «Ain't No Cure Loving You», «Where Do You Go From Here» og «Argue».
ESPEN A. HANSEN