«Dungeon Siege II» dyttet i sin tid den aldrene Diablo 2 av «hakk og kutt»-tronen, og overtok stolt den ærefulle plassen. At det var en ren og skjær oppvisning i hvordan slike spill bør være, var det rimelig bred enighet om.
«Untold Legends», som kom ut omtrent samtidig på PSPen, gjorde det på langt nær like skarpt som sin konkurrent. «Untold Legends» forble allikevel det eneste seriøse «hakk og kutt»-alternativet på PSP, og kunne gjemme seg bak sistnevntes tekniske begrensinger.
Vel, den tiden er omme. «Dungeon Siege» er tilbake, denne gangen for å ta opp kampen på hjemmebanen til «Untold Legends», PSPen.
Historien plukkes opp der «Dungeon Siege II» slapp, uten at det nødvendigvis er noen stor fordel. Det er helt greit at spillutviklerne setter selve slossingen, hakkingen og slakten i sentrum, men de kunne spandert litt mer enn en helg på å skrible ned historien.
Det er tvilsomt at noen fikk medlemskap i forfatterforeningen for historien i «Throne of Agony», for å si det sånn.
Kampsystemet er forenklet og lagstørrelsen begrenset til hovedpersonen pluss én, det er en rimelig strippet versjon av «Dungeon Siege» vi har å gjøre med her. Men den er til gjengjeld strømlinjeformet og øyeblikkelig veldig lett tilgjengelig.
På en håndholdt konsoll som PSPen tross alt er, er dette langt på vei positivt, selv om de litt mer rollespillorienterte av oss kanskje kunne ønsket at det hele var litt dypere.
Jeg kunne ha skrevet en hel masse om spillets mange programmeringsfeil, om den til tider latterlig lave vanskelighetsgraden, eller om de mange og lange lastetidene, men jeg velger istedet å konstatere én ting:
Det er morsomt å bedrive nedslakting i «Dungeon Siege: Throne of Agony». Atskillig morsommere enn for eksempel «Untold Legends».
Særlig de første timene er usedvanelig hyggelige i selskap med spillet. Et teppe, en peis og en PSP med miniplaten oppi er egentlig alt du trenger for å storkose deg i januarkalde Norge. Har du i tillegg en annen å linke med, er kvelden reddet.
Etterhvert blir det hele dessverre riktig så ensformig, du må være av den virkelig beinharde grottekravler-typen om du ikke skal bli litt lei i lengden.
Alt i alt er «Dungeon Siege: Throne of Agony» på langt nær noen flopp, men den når ikke helt opp til storebror på PC.