«Lylat Wars» var et tidsriktig, friskt og delvis unikt spill da det kom ut i 1997. «StarFox: Command» er på sin side en pregløs og stundvis kjedelig actionopplevelse ti år senere.
Akkurat som Gamecube-spillet «StarFox: Assault». Skillelinjen mellom retro-kult og smått pinlig er hårfin når man skal plassere fordums helter i en moderne spillhverdag, det som fungerte for ti år siden fungerer ikke automatisk i dag.
Du styrer kampskipet til tøffingen Fox McCloud ved hjelp av stylusen på den nederste skjermen. Bomber og avanserte manøvre i luften fremkalles ved hjelp av ikoner på kanten av skjermen.
Og flyvingen fungerer veldig bra. Det er lett å sette seg inn i hvordan alt fungerer, samtidig som du har alle muligheter til å øve og bli god.
Før du kommer så langt, gjør du strategiske valg på et oversiktskart. Fiender må tas i en bestemt rekkefølge, og dette taktiske elementet er definitivt med på å gi spillet en velkommen variasjon etter hvert som krigingen blir gradvis mer og mer kjedelig.
Hverken historien eller de velkjente rollefigurene vekker interesse eller engasjement. Miljøene og det du skal gjøre i dem er i tillegg en studie i repetisjon.
Flerspillerdelen får leve som spillets kanskje største styrke - særlig hvis du har «StarFox»-interesserte venner. Kontrollsystemet er såpass velfungerende at den gir et solid grunnlag for kamp mot andre.
Det er ingenting i «StarFox: Command» som er direkte dårlig. Men det er heller ingenting som er mer enn godkjent.
Og da blir spillopplevelsen jevnt over forglemmelig.