STJERNER: Rudy Youngblood, Dalia Hernandez, Jonathan Brewer
HANDLER OM: Mellom-Amerika, midten av første årtusen. En mayaindianer prøver å redde seg selv og sin familie - kone, sønn og et ufødt barn - fra en annen stamme, også de mayaer. Det er det.
DOM: Er «Apocalypto» en forstyrret, alkoholisert manns feberhete fryktfantasier? Det er mulig. Sikkert er det at Mel Gibsons siste - allerede karakterisert som en «blodsmørje av verste hakke» av kinosjefen i Fredrikstad, som nektet å sette den opp ikke er noen dårlig film. «Apocalypto» er svært brutal.
Kjøtt sprekker, testikler tygges, menneskehjerter rives ut og stekes, en mann får ansiktet spist opp av en jaguar - og Gibson nøyer seg ikke alltid med å vise én gang, det han kan vise to.
Men filmen er ikke det kaklende sadisme-o-dramaet den har fått ry for å være. Voldsscenene er mange og fryktelige og berettigede. Og den basale, nærmest ikke-eksisterende historien (som i utgangspunktet kunne ha utspilt seg hvor som helst og når som helst) er så velfortalt at filmen til tider dirrer.
Bildene er gruvekkende eksotiske, massesuggesjonsscenene pusteberøvende fargerike. «Apocalypto»s. første halvdel er hard, men kunstnerisk kost. I siste utvikler den seg til én eneste lang forfølgelsesactionfilm, og blir med ett dessverre dummere.
Gibson burde spart seg den pestbefengte ungpiken som spytter besvergelser og «lever den eller lever den ikke»-triksene fra de lavere hyllene i videobutikken.
At man etter to timer i hans krevende selskap fremdeles er usikker på hva det er han egentlig prøver å si med filmen - annet enn at overlevelsesinstinktet er sterkt og at «en sivilisasjon aldri felles fra utsiden, før den har forfalt på innsiden» - er også en vesentlig svakhet.
«Apocalypto» er en prøvelse, og undertegnede - blek om nebbet allerede ved det første synet av jungel - gledet seg hele tiden til at den skulle være over.
Men altså: Noen dårlig film er det ikke.
MORTEN STÅLE NILSEN