«Eragon» er julens store fantasy-film, i kjølvannet av suksesser som «Ringenes Herre» og «Narnia». Og samtidig med at filmen ruller over kinolerreter verden over, kan man leve seg inn i historien i spillform hjemme.
Skjønt det blir så som så med innlevelsen. Du styrer unggutten Eragon, en usjarmerende 17-åring som skal slåss, slåss og atter slåss mot kongens onde armeer for å beskytte dragen din.
Og det blir mye slåssing. Eragon og hans hjelpere kjemper seg frem fra brett til brett og massakrerer tusenvis av onde soldater underveis med hjelp av sverd, bue og magi. Det å slåss er morsomt nok i spill, men i Eragon blir det hele så kjedelig at du får problemer med å holde deg våken underveis.
I de aller fleste kampene holder det nemlig å trykke febrilsk på de to slåsseknappene, og de hjernedøde fiendene som for det meste står og ser på deg, faller som fluer. De pøser på i endeløse baner, og du trykker og trykker og trykker, mest sannsynlig mens du kveler en gjesp.
Når brettene i tillegg er låst til en fastlagt rute du må følge, og grafikken av og til forvirrer deg med hvor det er mulig å gå og ikke gå, blir man frustrert midt oppi det kjedelige.
Siden det handler om Eragon og dragen hans, får du selvsagt lov til å fly på denne innimellom, men dette er dessverre ikke noe morsommere enn de endeløse kampene.
Det hjelper heller ikke at historien er uengasjerende og fortalt via til dels uforståelige filmsekvenser mellom slagene. Det er nok en stor fordel å ha lest boka eller sett filmen om du vil ha med deg grunnen til at du skal drepe og banke opp tusenvis av soldater.
Utviklerne av spillet lagde tidligere «Ringenes Herre: To tårn», og det synes, for dette er egentlig det samme spillet i ny drakt. Bare helt uten sjarm og stemning.
Tidtrøyte for Eragon-fansen, bortkastet for alle andre.
PS: Også ute på PC, PS2, Xbox, DS og PSP. Det er kun Xbox 360-versjonen som er testet.