Enestående spill-magi

Det finnes neppe noen mer elskede spillserier enn «Zelda». Helt siden starten i 1986 har det ene «Zelda»-spillet etter det andre bergtatt eventyrlystne over hele verden.

Og det er med stor glede og et fårete glis om munnen jeg kan konstatere at «The Legend of Zelda: Twilight Princess» ikke er noe unntak.

Det er i steden, i mine øyne, det kanskje beste spillet i serien til nå. Et fantastisk og episk eventyr som sakte men sikkert vokser og vokser helt til hjertet mitt holder på å eksplodere av pur lykke.

VG TV:Videoanmeldelse
Les også:Vi anmelder Wii
VG TV:Slik blir Wii

I BEVEGELSE: Du beveger fysisk på Wii-håndkontrolleren for å blant annet svinge på sverdet til Link, fiske, skyte pil og bue og mye mer i «The Legend of Zelda: Twilight Princess». Foto: Nintendo

Historien og oppbyggingen av spillet er velkjent. Det starter særdeles rolig og avslappet i en søvnig og idyllisk liten landsby. Men en ondskap er i ferd med å spre seg, og truer med å ta over fantasiverdenen spillet foregår i.

Dermed blir det opp til spilleren, som tar på seg rollen som den utvalgte frelseren Link, å redde både prinsesse Zelda, kongeriket Hyrule, vennene fra landsbyen og til syvende og sist hele verden.

MER VOKSEN: Link er mer voksen enn i tidligere «Zelda»-spill. Foto: Nintendo

Fra den spede starten legges den ene nye egenskapen og gjenstanden etter den andre til. Stadig nye områder å utforske åpner seg opp. Historien tar plutselige og dramatiske vendinger.

Og før du vet ordet av det, er du fullstendig oppslukt i det som skjer. Et magisk eventyr på flerfoldige titalls timer ligger foran deg. Det er bare å rydde plass i kalenderen med en gang - inntil «Twilight Princess» er fullført vil du neppe ha lyst til å gjøre noe annet.

SKYGGEVERDEN: Mye av «The Legend of Zelda: Twilight Princess» foregår i skyggeverdenen som truer med å spre seg over hele verden. Her tar Link formen til en ulv. Foto: Nintendo

Alt sitter som et skudd. Fra den nydelige visuelle stilen til det herlige lydbildet, den nostalgiske musikken, slåssingen mot monstere, utforsking av grotter og andre områder og kreativ bruk av diverse hjelpemidler for å komme videre. For å nevne noe.

Det er i det hele tatt ikke langt mellom gåsehudøyeblikkene i dette spillet. Og det mener jeg bokstavelig. «Twilight Princess» er så bra at jeg får gåsehud bare av å tenke på det - en svært sjelden begivenhet for en som spiller såpass mye som meg.

DIN HELT: Muligheten til å gi både Link og hesten hans nye navn er en artig liten detalj. Her er Rune i kamp på sin trofaste hest Snorre. Foto: Nintendo

Wii-håndkontrolleren er dessuten utnyttet på en eksemplarisk måte. Du bruker den til å sikte med pil og bue, til å svinge sverd, til å fiske og til mye annet.

Etter en tilvenningsperiode på rundt en halvtime, føles det både selvfølgelig og naturlig.

Nintendos nye spillkonsoll kunne i det hele tatt ikke ha bedt om noe bedre lanseringsspill, selv om Gamecube-eiere muligens ikke vil gå glipp av mye dersom de går for Gamecube-versjonen 15. desember.

For det er nok spillet i seg selv - og ikke Wii-håndkontrolleren - som gjør «The Legend of Zelda: Twilight Princess» til et av tidenes beste konsollspill.

RUNE FJELD OLSEN

Rune anmelder Zelda: Twilight Princess

Den dypt elskede Zelda-serien får snart et nytt kapittel med Wii-spillet «The Legend of Zelda: Twilight Princess». Slik blir spillet.