Jeg skal ikke gå i det vide og det brede om innholdet i Xbox 360-versjonen av «F.E.A.R.» her. Det er i praksis snakk om en særdeles trofast konvertering av PC-versjonen fra i fjor, et spill jeg anmeldte fyldig her.
En kort oppsummering: Et hemmelig militært prosjekt med paranormale trekk har gått galt, og du tar på det rollen som han som skal ordne opp i sakene.
Hovedpersonen skjuler derimot også en hemmelighet - en hemmelighet han ikke er klar over selv. Dermed blir spillet en oppnøsting av både hva militæret skjuler og hvem hovedpersonen egentlig er.
Du får ekstremt intense skytesekvenser, underbygget av den heftige slow motion-effekten du kan benytte deg av og fiender med over middels kunstig intelligens. Og du får nakkehårstrittende skrekk, med spillhistoriens kanskje skumleste fiende, den vesle jenta Alma.
«F.E.A.R.» blander med andre ord japansk skrekk med «Matrix»-lignende action, en blandings det er bortimot umulig å mislike for actiontørste.
Det som er nytt i 360-versjonen, er et «instant action»-modus, som gir deg mulighet til å hoppe rett ut i skytefester på en rekke brett. Her får du poeng basert på hvor bra du gjør det, og denne poengsummen kan legges inn på rankinglister via Xbox Live.
Du får i tillegg små bonusoppdrag som plusses på enspillerdelen. Ikke spesielt mye å skrive hjem til mor om der, men et hyggelig pluss i margen uansett.
Når det gjelder flerspillerdelen, er det kun mulig å spille over Xbox Live, og «F.E.A.R.» gir deg heller ikke mulighet til å samarbeide med en kompis.
Det er til syvende og sist enspillerdelen som gjør det lett å anbefale «F.E.A.R.» til 360-spillere. Grafisk har det muligens skjedd ting siden i fjor som gjør dette spillet en smule «utdatert» («Gears of War», «Ghost Recon: Advanced Warfighter» og «Dead Rising» nikker bekreftende).
Men actionopplevelsene er såpass vellykkede og skrekken er såpass... vel, skrekkelig at «F.E.A.R.» definitivt tåler en runde til.
PS: En irriterende ting ved 360-versjonen må jeg allikevel få nevne: Hovedpersonen har ikke mulighet til å gå sakte, med mindre du klikker for å sikte. I praksis betyr det at han står og spurter på stedet selv om du bare beveger stikken bitte-litt og går saaaakte fremover. Det båre høres og ser utrolig teit ut.