73 minutter med bitterhet.
The Game slo gjennom med et brak tidlig i fjor, og var noe såpass etterlengtet som et genuint friskt pust innen gangstarap. Han var også protegé av 50 Cent og Dr. Dre.
Etter å ha blitt svært offentlig uvenn med førstnevnte, og ikke lenger på arbeidslisten til sistnevnte, er The Game nå blitt verdens mest humørløse rapartist. Gratulerer!
Allerede i albumtittelen refererer han til denne fundamentalt uviktige feiden, og den dukker opp igjen jevnt og trutt på en plate som for øvrig handler mest om at The Game er en gangster. Om det er en genre som krever selvironi, alternativt evnen til å karikere seg selv så grundig at det føles fiktivt, så er det gangstarap. Her er det mest sukk og muthafuckin' stønn.
The Game er fortsatt en ganske tøff rapper, og det er tidvis tegn til liv musikalsk. Men før du vet ordet av det, hamrer han inn genuint latterlige linjer som «I can't be fucked, like a lesbian», og man tar seg i å lure på om fyren vet hva en lesbisk i det hele tatt er for noe.
ANBEFALTE KJØP: «Da Shit», «It's Okay», «Remedy»
THOMAS TALSETH