Men, det er jo ikke noe som heter «jenterock»!
Så sier mang en jente i rockband. De tar feil. Det finnes i høyeste grad en genre som fortjener begrepet «jenterock», og det er akkurat den bergensjentene Furia bedriver på sitt andre album.
Det var den rocken de holdt på med på debutalbumet fra 2003 også, og det var ganske sikkert den rocken de ble inspirert av da de startet opp på midten av nittitallet. Det var nemlig da jenterocken ble til, med band som The Breeders og Belly i spissen: bittersøt, fuzzmarinert kraftpop med utpreget pikete vokal og et lydbilde i krysningspunktet mellom drøm og drønn.
Furia holder fortsatt på med jenterock, de, og det er grunn til å spørre om de overhodet følger med på noe som helst av ny musikk i 2006. Det er ikke nødvendigvis en forutsetning for å lage noe bra, men i Furias tilfelle ville det kanskje hindret dem i å fremstå som en nittitallsanakronisme, som en uhellig miks av Avril Lavigne og Lilyjets.
ANBEFALT KJØP: tittelsporet
THOMAS TALSETH