Det er så nære, så nære:
«Killzone: Liberation» har et glimrende kampsystem, med nøye planlegging og forsiktig, kalkulerende fremgang sett i fugleperspektiv.
VG TV:Se videoanmeldelse!
Du beveger deg fra dekning til dekning, og bruker et velfungerende siktesystem for å sprette ut og bruke en av de mange kule våpnene på de kjipe fascist-soldatene du kjemper mot.
Grafikken er nydelig, lyden likeså. Og de første par timene i selskap med dette spillet, gjør deg overbevist om at vi snakker om det ultimate actionspillet for en håndholdt spillkonsoll.
I steden for å bare konvertere PS2-spillet «Killzone», har nemlig Guerilla her skreddersydd actionopplevelsen for PSP. Det er i praksis et helt annet, langt mer taktisk spill. En slags forenkling av «Commandos»-serien, om du vil.
Dessverre holder ikke herligheten helt ut. Oppdragene blir for like fra brett til brett, og dine medsoldater er for dumme - selv under din stødige kommando. Dessuten er eskorte-oppdragene som regel mer frustrerende enn morsomme.
Det er mulig jeg fikk for høye forventninger til dette spillet fra den flotte åpningen, alt-i-alt er «Killzone: Liberation» en klart godkjent actionopplevelse.
Men det kunne ha vært en storslagen actionopplevelse. Det enorme potensialet i den grunnleggende spillmekanikken forblir til syvende og sist uforløst.
PSP-spillet «Killzone: Liberation» tar opp tråden fra skytespillet «Killzone» på PS2. Denne gangen med en mer taktisk affære.