STJERNER: Tobin Bell, Shawnee Smith, Angus Macfayden, Bahar Soomekh, Dina Meyer.
HANDLING: Det samme som de to foregående Saw-filmene: Forskjellige tilsynelatende «uskyldige» mennesker havner i rene dødsfeller i en makaber labyrint, der bare tilsynelatende umulige valg av blodigste og voldeligste sort kan hjelpe dem til å berge livet. Djevelskapen er mer oppfinnsom enn noen gang.
DOM: Besøkstoppen på kino i USA til tross: «Saw 3» trår over min tålegrense. Faktisk.
Man ser mye og trekker på skuldrene av det meste. Men i «Saw 3» går man mye nøyere inn på bakmannen og hans assistent. Altså: Grusomhetene skal «forklares». Dermed havner filmen oppi en kynisk suppe av vulgær psykologisering og uhyggelig mangelfull «rettferdiggjøring». Effekten blir makaber og sinnefremkallende:
Det endimensjonale og i utgangspunktet meningsløse «spillet» i de to første filmene gjorde at man kunne holde avstand; det var - en slags - underholdning. Denne gang gjør bakhjernenes inntreden at man ikke bare ser de ikke særlig godt forklarte eller interessante mentale prosessene. Man ser i tillegg hele filmseriens gjennomførte kynisme. Og smittes av «virkelighetens» effekt: Faenskap som dette finnes. I virkeligheten. Mange steder på jorden. Nå. Den tanken kom tidlig. Og forlot meg aldri.
Kall meg gjerne soft. Men dette ble simpelthen for mye.
JON SELÅS
