Macho-fest på Xbox 360

I «Gears of War» tar du kontrollen over soldaten Marcus Fenix og leder ham i en desperat, siste kamp for å nedkjempe den tilsynelatende overlegne «Locust Horde».

Og det blir ikke stort mer macho enn dette. Muskuløse, snerrende menn med dyp, raspende stemme, krigsherjede beskyttelsesdrakter, utallige arr og digre, skremmende våpen.

Fryktløse krigsveteraner i innbitt, intens kamp mot horder av monstere med et eneste mål for øye: å utslette menneskeheten, en gang for alle.

Epic har hentet inspirasjon fra seg selv («Unreal Tournament»), fra mer langsomme, taktiske skytespill («Freedom Fighters», for eksempel) og fra skrekkspill (av type «Resident Evil») og laget et spill jeg aldri har sett maken til.

Du finner raskt ut at det ikke nytter å spurte ut i kamp og skyte villt på alt som rører seg. I steden må du bruke det du finner av dekning og bevege deg langsomt fremover mens du nedkjemper fiender, en etter en.

Spillet foregår i en usedvanlig troverdig og detaljrik sci-fi-verden, og både bakgrunnshistorien og rollene i spillet sørger for en grad av innlevelse svært få spill har oppnådd.

Det er i det hele tatt forbløffende at noe som er så lett å sette i en stereotypsik actionbås, viser seg å være såpass fordømt vellaget og gjennomført til minste detalj.

Man må nesten lage en helt ny bås for å få plass til dette struttende, selvsikre spillbeistet.

Alt fungerer nemlig så til de grader. Det taktiske kampsystemet du må lære deg, sørger for å skape en intens, spennende atmosfære hele veien igjennom. Skrekkelementene får deg til å bite negler. Og man blir til og med i langt større grad enn i andre actionspill, kjent med - og glad i - rollene.

I tillegg kan du spille gjennom hele spillet, fra start til slutt, med en kompis - enten i sofaen eller via Xbox Live. Dette fungerer knirkefritt, og er et lysende eksempel til etterfølgelse.

Til sammenligning blir muligens de øvrige flerspillermulighetene (lokalt eller over Xbox Live) ikke like imponerende, men også her vil jeg rangere «Gears of War» blant de beste actionspillene på konsollmarkedet per i dag.

Og på toppen av det hele er både musikk, lydeffekter, våpendesign, stemmeskuespillere, brettdesign, de bølgende temposkiftene og det visuelle av ypperste klasse.

Jeg har forsøkt å finne negative sider (utifra rammene «Gears of War» lever innenfor) ved dette spillet, uten hell. For meg er dette det ultimate actionspillet anno høsten 2006.

Men du bør få med deg at vi ikke snakker om noe lett spill. «Gears of War» har to vanskelighetsgrader, «casual» og «hardcore» («insane» kan låses opp for de ekstra hardbarkede), og selv på «casual» får du en betydelig utfordring.

Jeg vil også understreke at vi tross alt ikke snakker om noe enestående revolusjonerende her. «Gears of War» er først og fremst «bare» eksepsjonelt godt spillhåndtverk - en ny, frisk og spennende rett basert på kjente ingredienser, satt sammen av mesterkokken Epic Games.

Derfor er også sekseren en selvfølge.

Det har kommet flere gode actionspill til Xbox 360 i konsollens første leveår. «Dead Rising», «Ghost Recon: Advanced Warfighter» og «Splinter Cell: Double Agent», for eksempel.

Med «Gears of War» har derimot 360 fått sitt første, udiskutable flaggskip. Noen vil muligens holde en knapp på rollespillet«The Elder Scrolls IV: Oblivion», men selv mener jeg «Gears of War» er konsollens klart beste spill til nå.

PS: I salg fra fredag 17. november.