Magien uteblir på nummer to.
De to langhårede, søtlubne søskenparene som utgjør denne britiske kvartetten hadde god medievind under vingene på sitt debutalbum av fjoråret, og fikk ekstra oppmerksomhet da de nektet å stille opp på «Top Of The Pops» etter en programleders noe uheldige spøk om «tyngden» i bandets musikk. De gjorde også en finfin konsert på Øyafestivalen.
På deres andre album blir det likevel klart at The Magic Numbers ikke fortjener eksepsjonelt mye ros, bare sånn passe mye. Mange har kastet Mammas & The Papas-referanser etter dem, men dét handler nok minst like mye om bandets konstellasjon - to gutter, to jenter - som det handler om musikken. Jepp, det er pen og sommerlig gitarpop, men den er ganske fattig på nettopp tyngde.
Bandets strippede og overveiende effektfrie lyd er av typen som krever veldig gode låter for å gjøre seg bemerket, og The Magic Numbers har ikke så altfor mange av disse. De har akkurat nok til at man kan si «ganske fin plate», men absolutt ikke mer enn som så.
ANBEFALTE KJØP: «Take A Chance», «Undecided», «Goodnight»
THOMAS TALSETH