Ikke overraskende: Litt skuffende!
Det har gått tre-fire år siden irske Damien Rice brakdebuterte med den stillferdige og umåtelig vakre «0», et album som allerede er for en klassiker å regne. At oppfølgeren, «9», oppleves som noe skuffende er nesten ikke annet enn hva man kan forvente. På de innledende låtene fortsetter Rice i noenlunde samme lavmælte og stemningsladede spor som på førsteplaten, men gåsehudfaktoren er på langt nær den samme. (Selv om «Elephant» er en god arvtager til «O»s «The Blower's Daughter».) Så går Rice et skritt videre og viser at han også har aggressive tendenser. På «Me, My Joke + I» går han nærmest Nirvana og The White Stripes i næringen med både støygitarer og en desperat og angstridd vokal på programmet. Til slutt roes det hele ned igjen med en serie tradisjonelle singer/songwriter-låter som ikke gjør så mye ut av seg, og som vekker hverken begeistring eller gråt. En grei annenplate, men jeg vil nok heller ta frem «O» og la den få noen nye runder i spilleren.
ANBEFALTE KJØP: «Elephant», «Rootless Tree», «9 Crimes»
KIKKA KROG