Unni på dorsk norsk
Unni Wilhelmsen feirer sitt tiårsjubileum som artist med å gi ut sitt første norskspråklige album. Men på «Til meg» er det dessverre ikke mye å klappe i hendene over. Her kan det virke som om ønsket om å fornye seg heller har dratt artisten flere skritt tilbake.
Wilhelmsen, som tidligere har tryllet frem mang en glitrende visepopperle, serverer denne gang i hovedsak lange, flate og dovne melodier, som nærmest bedøves av samples og allskens programmering og effekteri. Den lett naivistiske poppoesien, som er skrevet i samarbeid med samboer Terje Borg, glimter til innimellom, som i «Prinsessesangen», men oppleves stort sett som gnålete og påtatt.
Man får rett og slett en litt sånn «übercool Grünerløkka 1996»-følelse, og det var vel ikke det tiårsjubileet vi ønsket å feire nå.
ANBEFALT KJØP: «Prinsessesangen».
KIKKA KROG