Hove og Quart har forhåpentlig lagt inn høye bud for lengst.
Denne New Jersey-kvintetten har lenge vært et hett navn i «emo»-kretser; punkens forlengede, melodiske og følelsesladede arm. Deres fjerde album gjør det imidlertid klart at deres tid i undergrunnen er over. Dette kan meget vel bli den storkjeftete, smått politiske rockplaten «alle» vil ha i år, slik tilfellet var med Green Days «American Idiot» i 2004. My Chemical Romance har endog hyret inn samme produsent.
«The Black Parade» er da også en parademarsj av hypnotisk fengende melodier, massive gitarer og kompakte koringer. Det er riktig så hysterisk til tider; bandet viser en velutviklet forståelse for hvordan man blander punk med pomp og prakt. Queen er en viktig referanse, Cheap Trick og tidlig Smashing Pumpkins likeså. Tøft som bare juling, men riktig så radiovennlig også, og anført av en kvass stemme som skjærer gjennom all motstand. Med tittelsporet har de også hitlåten som vil bringe dem ut til et stort, fortjent publikum.
I 2007 bør My Chemical Romance stå på en norsk festivalscene. I så fall sees vi foran den.
ANBEFALTE KJØP: «Mama», «Disenchanted», «Dead!», «House Of Wolves», «This Is How I Disappear»
THOMAS TALSETH