Når Sting synger sanger av renessansekomponisten John Dowland, må man legge fra seg de fleste opplevelser man har hatt med klassiske sangere.
Sting synger med sin uskolerte tenor, som det står i tekstheftet, men den er jo til gjengjeld ganske god. Han tar seg selvfølgelig ganske store friheter i forhold til tempi og utforming av musikken helhetlig sett.
Edin Karamazov akkompagnerer på lutt, og Sting spiller selv på et par spor. «The Lowest Trees Have Tops» og «Come, Heavy Sleep» er noe av det beste - her viser Sting en genuin nærhet til både tekst og musikk og legger dermed en ny glød over musikken som gjør at man hører den på nytt. Men også «In Darkness Let Me Dwell» er flott.
Innimellom leser han fra noen brev fra John Dowland, og disse sekvensene blir illustrert med lydeffekter. Det virker litt påklistret. Luttklangen peker bakover i tiden, og dermed blir dette et vellykket møte der Sting på mange måter fremstår som en mye mer personlig formidler av denne musikken enn mange klassiske utøvere.
TORI SKREDE