Det er grenser for hvor lenge en artist kan tillate seg å være «lovende».
Damon Gough, alias Badly Drawn Boy, har nå føyd seg inn blant disse. Etter en sjarmerende debut i 2000 var det ventet store ting av ham, og det var flere som så for seg at han kunne bli en slags undergrunnsvariant av Elton John.
På hans femte album blir det bare ytterligere slått fast at han ikke evner å lage låter som er sterke nok, og at det virker som om han står borti kroken og pusler i stedet for virkelig å trå til. Han synger greit, det spilles pent og mykt, men heller ikke denne gang greier han å komme ut av indie-kokongen sin.
De får følge ham, de som gidder.
ANBEFALTE KJØP: «The Long Way Round», «Promises»
THOMAS TALSETH