Det var fint lite å utsette på «Ridge Racer», som ble lansert sammen med Playstation Portable (PSP) i fjor høst. Et glimrende bilspill på en glimrende håndholdt spillmaskin.
Noe av gleden lå simpelthen i den digre, vakre PSP-skjermen og den nydelige grafikken. Aldri før hadde vi hatt et så pent bilspill i håndflaten.
«Ridge Racer» var dessuten bortimot det ultimate spillet i denne tradisjonsrike bilspillserien. Det beste fra de foregående spillene ble blandet sammen til en engasjerende, underholdende og overbevisende miks.
Det samme kan man forsåvidt si om «Ridge Racer 2» også. Det er nemlig snakk om en blåkopi. Og jeg forventer meg mer av oppfølgere enn det.
Tre nye modus (arcade, duel og survival), et knippe nye baner fra tidligere «Ridge Racer»-spill og et nytt soundtrack til tross: «Ridge Racer» og «Ridge Racer 2» er bortimot identiske som bilspillopplevelser.
Det kan være nok for noen. Men jeg har spilt forgjengeren såpass mye at «Ridge Racer 2» blir fullstendig overflødig.