Jeg har kranglet mye med kompiser om «Metal Gear Solid 3: Snake Eater», et av mine favorittspill noen sinne og et spill jeg belønnet med terningkast seks i fjor.
Og det er greit, dette spillet er ikke for alle. Konamis Hideo Kojima er kompromissløs, han har skapt noe unikt, ikke noe flest mulig vil fordøye uten problemer.
Nå som vi får et gjensyn med superagenten Snake i dette absurde spiondramaet fra 1960-tallet, har derimot kameraet i spillet - det kanskje største hinderet for mange - blitt endret. Nå kan du velge å bruke et tradisjonelt tredjepersons kamera, noe som gjør det mye lettere å se hva som skjer i miljøene du ferdes i.
I «Metal Gear Solid 3: Subsistence» får du i tillegg mulighet til å spille med og mot andre over Internett, og de to originale «Metal Gear»-spillene (bare gitt ut i Japan) er også slengt med som bonusinnhold.
På den siste av de tre diskene som følger med, får du dessuten en tre og en halv times film basert på filmsekvensene i spillet. Alene verdt et gjenkjøp for fansen, vil jeg tro.
Men dramaet er det samme. Rollene, dialogen og historien er uendret fra fjorårets original. Og det er i mine øyne gode nyheter.
«Metal Gear Solid 3» har nemlig noen av spillhistoriens mest minneverdige sekvenser. Kampene mot The End og The Sorrow. Den herlige humoren. Revolver Ocelot.
Og forholdet mellom læremesteren The Boss og læregutten Snake, da, som uten tvil er hjertet og sjelen til «Metal Gear Solid 3».
Vi snakker om et svært komplekst mellommenneskelig forhold, et forhold som griper tak i deg og suger deg inn i resten av handlingen.
Og som til syvende og sist gir deg vedvarende gåsehud og klump i halsen. Hvor ofte kan man si DET om dataspill?
PS: Les mer om hva jeg mener om «Metal Gear Solid 3» i min anmeldelse av originalen.
«Metal Gear Solid 3: Subsistence» utvider fjorårets PS2-klassiker med masser av nytt innhold. Dette er Runes mening om spillet.