STJERNER: Nicolas Cage, Michael Pena, Maria Bello, Maggie Gyllenhaal
HANDLING: Filmen er basert på den sanne historien om de to politimennene John McLoughlin og Will Jimeno som ble gravd ut av ruinene av World Trade Center etter 11. september 2001. Filmen følger deres sterke smerter, dødsangst og håp der nede i mørket, samtidig som vi opplever familienes samme traumer.
DOMMEN: Her kjenner vi igjen Oliver Stones rå klo i å beskrive katastrofe og frykt. Drønnende brak, stummende mørke, stillhet - og så desperasjonen til menneskene der nede i dypet. Men dette er en Stone som bruker sin dynamiske energi til å hylle enkeltmenneskets innsats; brannfolka, politimennene og soldater som opererte i krateret av stål og betong på Manhattan. Det bikker over i det sentimentalt patriotiske, men intensiteten i stoffet sitrer av nerve.
Stone tar overhodet ikke stilling til selve angrepet. Det som fascinerer og etter hvert blir besettende, er hans fokus på den uvirkelige uvitenheten blant noen av dem som ble sendt ut i dødens forgård om morgenen 11. september 2001. Det er besnærende å se hvordan de diskuterer hva som kan ha skjedd. Uten overdrivelse, og med sterk innlevelse formidler Cage og Pena katastrofen sett fra en sammenklemt tilværelse mellom murblokkene. Bello og Gyllenhaal behersker det vanskelige spillet å være desperat engstelige uten å bli utagerende hysteriske i rollene som de ventende koner.
Stone kommer sikkert tilbake med en politisk vri på tragedien. Denne gang har han laget en effektiv hyllest til menneskets overlevelsesevne under ekstreme forhold.
Borghild Maaland