Fornøyelsen kommer først og fremst fra konseptet i seg selv. Du starter med en utrent b-boy eller b-girl, og skal danse din vei til ære, cred og berømmelse.
Det å fyre igang velkjente breakdance-manøvre til rytmen fra en respektabel bunke musikk kan egentlig bare beskrives som «kult» - særlig ettersom animasjonen av figuren din og flyten i dansen sitter.
Jeg er ikke i nærheten av å kunne si om dette spillet faller i smak i breakdance-miljøet eller ikke, men for en stakkars amatør som meg (hele én breakdance-time som 10-12-åring til tross) virker det hele temmelig autentisk.
Jeg savner derimot bedre tilbakemeldinger på at det du trykker faktisk har virket. Man kommer i en ganske intuitiv flyt etter hvert, men før det er det utrolig mye knoting.
Belønningssystemet er også forvirrende, og til sammen gjør disse to tingene «B-Boy» til en gimmick mer enn et fullblods spill.
I praksis har dessuten «B-Boy» begrenset levetid og underholdningsverdi. Kult en stund, men ikke så fryktelig lenge.
PS: «B-Boy» kommer på PS2 og PSP onsdag 4. oktober. Det er kun PSP-versjonen som er testet.