STJERNER: Samuel L. Jackson, Julianna Margulies, Nathan Phillips, Rachel Blanchard, Flex Alexander, Kenan Thompson, Keith Dallas, Lin Shaye.
HANDLER OM: Et drapsvitne skal, så ubemerket som mulig, fraktes av et FBI-team fra Hawaii til Los Angeles for å vitne mot ca. verdens råeste forbryter. Dessverre for alle: Forbryteren har altfor mange kontakter. Og myriader av verdens giftigste slanger, samt en noen-og-hundrekilos kvelerslange, er smuglet om bord; vitnet, og resten av flyets besetning og alt som uskyldig er i verden, skal ofres. På grusomste vis. I det lukkede rom. 10000 fot over Stillehavet.
DOM: Og det blir de. På oppfinnsomste vis. Det åpner med et kjapt bitt på den avgjort formfullendte puppen til en blondine med medlemsambisjoner i «10000-fot-klubben». Fortsetter med en mann, som bryter den alltid gjeldende manneregel om aldri å tisse i en uinspisert doskål. Så et kjapt øyebitt. Kort sagt: Intet menneskelig hulrom lates ubesøkt, ingen del av fysikken ugjennomhullet. Fælt, marerittgivende, spekulativt og rått.
Historien er full av usannsynligheter og dumheter. Men: Som grassat grovkornet spøk funker det greit, til tider utmerket. Og to replikker - nokså uoversettelige - går klaprende inn i filmhistorien: «I've had it with these motherfuckin' snakes on this motherfuckin' plane!» (Når FBI-agent Samuel L. Jackson omsider blir skikkelig forbannet). Og: «Time is tissues!» (den akademiske slangeeksperten konstaterer at jo mer tid man sparer, jo mindre menneskevev vil gå tapt...)
«Snakes On A Plane» er såpass dum at den aldri blir noen god film. Og så forj...lig utspekulert i alt sitt vesen at den nærmer seg kultmateriale.
JON SELÅS
Buktende, flygende helvete