«Kingdom Hearts II» blander den visuelle stilen til tradisjonelle japanske rollespill med figurer som Langbein, Donald, Mikke og et knippe andre kjente og kjære Disney-karakterer i hovedrollene.
Disney-universet er godt utnyttet med miljøer vi kjenner fra filmer som «Mulan», «Skjønnheten og Udyret», «Tron» og «Pirates of the Caribbean». Resultatet er nydelig. Vi snakker om et av de vakreste rollespillene som har kommet til PS2.
Disney-karakterene er for det meste gjengitt med sjarm og varme, og det kommer tydelig frem at det ikke har blitt spart på midlene i fremstillingen av Disneys filmatiske univers.
Flotte skuespillere, med store navn som Haley Joel Osment, Christopher Lee og James Wood, sørger for høy kvalitet på filmklippene, som tross alt utgjør en stor del av spillet.
Det går riktignok litt tregt i begynnelsen. Relativt korte perioder med spilling, blir regelmessig avbrutt av små filmklipp som sammen med mange laste-pauser gjør at historien fortelles i et tempo som med fordel kunne vært økt flere hakk. Hadde spillet vært en film, ville de første timene vært avspilt i slow-motion.
Fortellerrytmen gjør det tydelig at utvikleren Square Enix har ønsket å gjøre spillopplevelsen tilgjengelig for yngre spillere.
Dersom man ikke har kjennskap til forgjengerne på PS2 og Game Boy Advance, kan historien først virke litt uklar og en smule kaotisk med kryssklipping mellom situasjoner og ikke-direkte-presenterte karakterer og referanser til det forrige spillet.
Tåken letter heldigvis fort og man sitter igjen med et spill og en historie som det er vanskelig ikke å bli engasjert i - til tross for den noe trege forteller-rytmen.
Du starter spillet som den unge gutten Roxas som tilbringer de siste dagene av ferien sammen med sine venner i Twillight town. Men sommeridyllen skal ikke vare lenge: merkelige, uforklarlige ting begynner å skje i byen.
Vår helt blandes raskt inn i en virtuell virkelighet med Disney-filmen Tron som fundament, i en historie som utspiller seg i eventyrlige verdener som tidligere har vært åsted for Disney-filmer.
Når det gjelder kampsystemet, er det både velpolert og enkelt å få taket på. Faktisk litt for enkelt, dersom du liker tekniske utfordringer som stiller krav til fingerbeherskelse og konsentrasjon. Ingen av de tre vanskelighetsgradene man kan velge på begynnelsen av spillet byr på mange knipetak som er vanskeligere enn at man kan løse dem med en kraftig kramperykning med tommelen på x-knappen.
Historien er også såpass lineær og ledende at man slipper å komme i situasjoner der man lurer på hva som er neste steg. Men for all del, savnet av hjernevridende utfordringer er ikke-eksisterende når man tester sine tommelkrefter og nøkkelbladet - ditt trofaste våpen - mot horder av mørke fiender.
Til tider føles det mest som en film, andre ganger mer som en «hack'n'slash»-opplevelse. Men for det meste er det ren, eventyrlig underholdning.
PS: Lanseres fredag 29. september.