Distinkt melankoli fra norske prog-rockere.
Det svever en besnærende melankolsk nerve over musikken til White Willow, selv om nettopp de langstrakte, atmosfæriske flatene samtidig er denne platens lille fiende, slik det er med det meste av prog-rocken. White Willow har forsøkt å løse dette med en delvis vellykket innlemming av et par korte, radiovennlige låter som bidrar til et klart keltisk islett, ikke minst på grunn av Trude Eidtangs klare og flotte vokal. «Joyride» er i så måte et kortfattet blinkskudd. Vel så sentral og retningsgivende er hovedlåtskriver Jacob Holm-Lupos gitar som både drysser varme over det melodiøse lydbildet og bidrar med kjølig, stilistisk eleganse. Mye øregodt for musikalske drømmere her!
ANBEFALT KJØP: «Splinters», «Joyride» og «The Lingering».
STEIN ØSTBØ