Populære svensker går i hundene på «Hund».
Bo Kaspers Orkester (BKO) tar et modig steg når de endelig dukker opp igjen på platemarkedet og sier de vil gjøre noe radikalt nytt. Er det nytt? Javisst. Men er det radikalt bedre? Overhodet ikke. Faktisk skuffer «Hund» kapitalt. BKO hadde en lett gjenkjennelig og sofistikert signatur når de flørtet både med jazz- og soulrytmer tidlig i karrieren, hvilket også gjorde dem til trygge, men ufarlige konsertvenner her hjemme i Norge. Når de nå går vekk fra varemerket sitt, fjerner de seg samtidig fra det de hadde av personlighet. Det trengs et solid låtmateriale for å gjøre radikale karrieregrep som dette, men det har ikke BKO. Nå høres de brått ut som alle andre, og «Hund» har istedet blitt en plate spekket med ordinære poprock-låter, hvorav åpningslåten er et så skamløst Bowie-tyveri at vi får lyst til å slå av allerede etter fire og et halvt minutt.
ANBEFALT KJØP: «Sen du försvann».
STEIN ØSTBØ