Ekstremt vellykket beskuelse av egen navle.
Dette er en oppfølgerplate som er egnet til å sette lytteren 31 år tilbake i tid - til forgjengeren «Captain Fantastic And The Brown Dirt Cowboy», Elton John og Bernie Taupins siste virkelig store plate. Her er den dynamiske duoen tilbake til sine USA-lengsler, både musikalsk og tematisk. De biografiske detaljene florerer, ikke minst tekstmessig, men også musikalsk. For dette er Elton John på sitt beste og minst syntetiske, med pianoet som den styrende drivkraften på en helt annen organisk måte enn på svært lenge - som i «Blues Never Fade Away», hvor han hyller avdøde helter fra ukjente aids-ofre til John Lennon, og den påfølgende «The Bridge». At han også gjenoppfinner sin egen klassiske honky tonk-stil i frodige «Just Like Noah's Ark», er bare en svir å høre! Det er slike plater Elton John burde ha lagd i alle år.
Anbefalte kjøp: «Just Like Noah's Ark», «Blues Never Fade Away», «The Bridge» og «The Captain And The Kid».
STEIN ØSTBØ