Innpåslitent føleri satt i system.
Denne lakenflørtende spanjolens teflon-balsamerte sangsvisker på «Romantic Classics» må være noe av det mest kunstnerisk verdiløse som er gitt ut på denne siden av årtusenet - og trolig på den andre også. Bak et ukjent antall kvelende fløyelstepper av synth og strykere, heser Julio liksom-følsomt frem engelskspråklig ballade-materiell med en uttale som får Manuel fra Fawlty Towers til å fremstå som et diksjons-geni. Julio kvester låtene effektivt, utraderer personligheten i melodier fra Willie Nelson, The Cars, Burt Bacharach, Wham og Foreigner (TO Foreigner-låter!!!), dirrer dramatisk med drøvelen og knekker frem et hikst hist og pist, mens synth-helvetet gjør sitt beste for å overdøve hovedpersonen selv, hvilket det dessverre ikke makter.
Denne platen er ikke engang en kalkun - den er en struts.
Anbefalt kjøp: Tuller du?
STEIN ØSTBØ