Mye pent er sagt om filmen, manus, regien og skuespillerne allerede. La meg derfor få fremheve kommentarsporet med Harald Eia og Dag Solstad spesielt. Eia makter det så mange journalister og litteraturvitere har strevet så mye med: Han får Solstad i tale. Eia starter svært ærbødig, men blir dristigere og dristigere etter hvert. Det er slett ikke alle temaer han får hull på, men Solstad trives åpenbart i komikerens selskap og forteller ting om AKP'ernes sjølproletarisering, om sitt syn på fysisk fostring og om den personlige erfaringen som ligger til grunn for enkelte scener. Nok for litteraturhistorikere og Solstad-fans å gasse seg i, med andre ord. En kanskje noe mindre prosentandel av Eia-fansen vil kunne være like fornøyd.
ANDERS GIÆVER