Mer progressiv galskap fra ambisiøse amerikanere
Det halvannet år gamle mesterverket «Frances The Mute» gikk utrolig nok helt til topps på VG-lista, noe som neppe gjentar seg denne gangen, selv om «Amputechture» tematisk og strukturelt på mange måter fremstår som en blåkopi. Omar Rodriguez-Lopez og Cedric Bixler-Zavala skaper ikke akkurat A4-rock, snarere komponerer de detaljrike, nærmest rock-symfoniske rammeverk rundt sine undergangstemaer og hopper lekende enkelt fra myke meksikanske mariachi-takter til rødglødende, progressiv Led Zeppelin-metal. Atmosfæren er - som ordene - tungt truende og mørk, paranoiaen påfallende påtrengende, nesten fysisk («Meccamputechture»). Men tross de vanvittige og dynamiske sprangene i uttrykket, er dette en mer ujevn plate enn forgjengeren, som var både mer gjennomgående hektende og ikke minst overraskende. «Amputechture» hadde nok tjent på en tettere redigering av sine 76 minutter.
Anbefalte kjøp: «Vermicide», «Meccamputechture» og «Viscera Eyes».
STEIN ØSTBØ