«REPRISE»

Stilsikker iakttagelse av ironigenerasjonen sett med mørk humor.

STJERNER: Espen Klouman Høiner, Anders Danielsen Lie, Christian Rubeck, Odd-Magnus Williamson, Victoria Winge, Henrik Mestad, Henrik Elvestad.

HANDLING: De to unge kompisene Philip (Danielsen Lie) og Erik (Klouman Høiner) har skyhøye litterære ambisjoner. De baler med angst, kjærlighet og forventningspress. Deres vennskapskrets - selve kjernen av ironigenerasjonen - er navlebeskuende opptatt av å slenge dritt om folk generelt, og kvinner spesielt.

DOMMEN: Ved første øyekast fortoner Triers film seg som en poengtert, ironisk, veldreid og stilsikker utlevering av en generasjon patetiske mannfolk med intellektuelle ambisjoner. Etter hvert ser man lagene og dybden, det såre og usikre som kombinert med oppblåst selvsikkerhet er en krevende cocktail. Så krevende at noen ikke mestrer presset.

Triers beskrivelse av vennegjengen rundt Philip og Erik er sylskarp utleverende. Dette er karer som holder sammen, uansett hvor mye dritt de kan slenge til hverandre. Det er en moderne machokultur full av pubertale sarkasmer. Men bak det verbale skytset ser vi usikkerheten og angsten for ikke å strekke til. Klouman Høiner og Danielsen Lie balanserer vart og troverdig i dette landskapet som Erik og Philip. I Victoria Winge har Philip en varm forsvarer av en kvinne som ser hans følelsesmessige forvirring og prestasjonsangst. Deres forsøksvise kjærlighetsliv i Paris er en gripende studie i sårbarhet og øm lengsel.

Trier mestrer sitt ambisiøse prosjekt, gjennom et pulserende driv, raske skift mellom tidsepoker, og bruken av Eindride Eidsvold som velfungerende voice-over. Tidvis kan dvelingen ved guttegjengen bli noe drøy. Men den unge Trier har et skarpt øye for sin egen generasjon, og har teft for detaljer. Henrik Mestads birolle som litteraturkonsulent er infamt god.

«Reprise» oppsummerer med at når ironien er oppbrukt, gjenstår resten av livet. Og da er damene klar til å overta.