Genre: Indie-pop
En demo, hverken mer eller mindre.
Produksjonsutgiftene til denne platen er skåret så langt inn til beinet at kun margen gjenstår. Denne beinmargen heter Thomas Hansen, på godt og vondt. Han har med minimale unntak gjort absolutt alt her, inkludert å produsere, og har fremdeles melodisk teft så det holder, men dessverre forsvinner disse ansatsene i en kjellerproduksjon som irriterer mer enn den behager når låtene sjangler på stylter gjennom lydbildet.
Om han i det hele tatt har stemt gitaren på tittelsporet, tviler jeg på, og det er bare ett av mange eksempler på hvordan man kan overdrive viktigheten av et «ekte» lo-fi-uttrykk.
Samtidig som dette er en plate Saint Thomas-fansen lett vil gjenkjenne og like - ikke minst gjennom hans karakteristiske stemme og naivt enkle fortellerteknikk - betyr dette også at mannen selv ikke har tatt viktige og lange nok musikalske steg fremover fra sitt tidligere uttrykk, snarere tvert om. Men det hadde vi nok forventet.
Anbefalt kjøp: «My Morning», «Thinking», «Ten Stops More».
STEIN ØSTBØ