Dels fordi han har mye å fare med. Og dels fordi han fortsatt har mye å gå på.
I gamle dager ville man referert til denne debuten som en «mini-LP»; åtte sanger og 32 minutter lang.
Skrevet, spilt og produsert av Hængsle selv, som antagelig har en stor platesamling dominert av syttitallsklassikere. Nøye gjennomtenkt feinschmeckerpop er hans agenda, med referanser til Todd Rundgren, Jackson Browne og Steely Dan, samt Beach Boys' livstrette syttitallsverker. Pent og pyntelig, tapetmusikk som også tåler fokus. Debutplaten hans er imidlertid noe underveldende i forhold til forhåndsomtalen. Tidvis stiv og statisk, og tungpustet mot slutten. Muligens ville Hængsle tjent på å ha noen sparringspartnere i studio.
Uansett er det god grunn til å holde et øre med ham, for på Øya-konserten hans sist helg var flere av høydepunktene låter som ikke er med her.
THOMAS TALSETH