Nok et flott «Pet Sounds»-substitutt.
Australske Luke Steele som skjuler seg bak navnet The Sleepy Jackson. En mann hvis enerådige natur og stormannsgalskap fører til at et utall medlemmer kommer og går i bandet hans, men som også får konsekvenser i form av vakkert orkestrert popmusikk.
Arrangementene er detaljrike og storartede; det er strykere og englekor hvor enn du snur deg på «Personality». Steeles forbilder er antagelig Brian Wilson (lydmessig) og John Lennon (vokalt og låtmessig), og selv om han ikke fyller noen av sine helters sko, gjør han en mer enn hederlig jobb med å forene deres ideer. Inne i det voldsomme lydbildet ligger dessuten genuint gripende låter og et bankende hjerte.
Veldig lyst og sommerlig, det hele - sjansen er stor for at dette albumet vil føles lite relevant i november. Men som jordbær og miniskjørt for lengst har bevist: Sesongbetonte ting har en helt egen sjarm ved seg.
ANBEFALTE KJØP: «I Understand What You Want But I Just Don't Care», «Devil Was In My Yard», «Work Alone»
THOMAS TALSETH