Gatepredikant uten menighet i ryggen.
I Manic Street Preachers sørget James Dean Bradfields emosjonelle stemme for at bandet hadde en fot både i punkleiren og i arenarock-segmentet. Dette førte til at de begavede og likevel litt hjelpeløse waliserne havnet mellom stoler og fadet ut mot slutten av nittitallet.
På egen hånd sitter Bradfield trygt på arenarock-stolen. Han har ikke roet ned de store faktene; og kjører på med grandiose arrangementer og voldsomme koringer. Bradfield har alltid visst snarveien til hjerterøttene, via vokal og melodi, og hans alvorlige syn på absolutt alt her i verden krever selvsagt en viss mengde patos i fremføringen.
The Great Western er slik solodebuter fra bandmedlemmer med lang fartstid ofte blir: ganske lik tidligere bragder, i stor grad preget av de samme kvalitetene, men uten den smittende gjengmentaliteten et tøft band utstråler.
Og akkurat det var jo det beste ved Manic Street Preachers.
ANBEFALTE KJØP: «That's No Way To Tell A Lie», «On Saturday Morning We Will Rule The World», «Still A Long Way To Go»
THOMAS TALSETH