Burde kanskje hete Old York Dolls.
Søndag gikk det en punkdokumentar på svensk TV, og hvilken fryd det var å se New York Dolls i all sin snuskete glampunkprakt, slik de fremstod i sin korte storhetstid. Absurd, derfor, å sitte her med deres tredje album, 32 år etter det forrige.
Det gir i hvert fall perspektiv på hva de egentlig drev med da de gjaldt: ganske så tradisjonstynget rock'n'roll med bluesrøttene på plass, tett opptil Rolling Stones og The Faces. De var mer punk i attityde enn i musikk. Men det vil alltid være en viktig forskjell på unge menn som spiller gammel rock, og gamle menn som prøver å høres unge ut.
Når dette likevel låter ganske tøft, har det nok en del å gjøre med at de to gjenlevende dukkene, David Johansen og Sylvain Sylvain, har hatt vett til å hyre inn yngre krefter. Resultatet har både gammel fylleånde og frisk spritlukt; dette er rock med lang regning i baren. Ikke nødvendig, men ikke helt unødvendig heller.
ANBEFALTE KJØP: Fishnets And Cigarettes, Plenty Of Music, Dancing On The Lip Of A Volcano
THOMAS TALSETH