Sjarmløse kjemperoboter

«Chromehounds» foregår i nær fremtid, og som i alle japanske fremtidsvisjoner blir alle kriger utkjempet med svære armerte roboter. Dette er en egen spillsjanger som tidligere har resultert i gode spill som Armored Core, Mechwarrior og Steel Batallion.

Men «Chromehounds» blir en dårlig robotstøvsuger sammenliknet med disse spillene. Du er en soldat i en ekstremt anonym krig, der historien kun blir fortalt via kart og tekst. Innlevelsesnivået er omtrent ikke-eksisterende allerede fra første menybilde.

Og det blir ikke noe bedre. Når du først får sjansen til å innta en robot, så skjer all krigingen i livløse, kjedelige landskap, med noe som minner mest om grafikk fra den gamle Xboxen.

Til tross for at man kan spille flere type soldater som vektlegger forskjellige strategier, blir det hele et stort gjesp. Mest på grunn av at man ikke har utnyttet potensialet som ligger i kjemperobotene, det er minimalt med knapper og funksjoner, bare løp og skyt for det meste.

Potensialet er der, i form av en veldig omfattende Live-del, der man kjemper om kontroll over et digert kart delt inn i mange mindre områder. Men med en såpass kjedelig og uengasjerende spillmotor som ligger bak, blir det som å gå på en fem stjerners restaurant for å spise en Big Mac.

JON CATO LORENTZEN