Rock på alvor. Litt vel mye alvor.
Muse holder på sitt, og bedriver fortsatt moderne progrock på sin fjerde plate. Og selv om det blir mye å svelge innimellom, er det utvilsomt et band med berettiget selvtillit vi hører. I sine beste øyeblikk berører de nerver U2 var borti på sine tidlige nittitallsplater, med den viktige forskjell at ironi er totalt fraværende i Muse-leiren.
Bandets tette trykk og Matthew Bellamys klagesang er dessuten kvaliteter som ganske sikkert vil gjøre seg like bra på lørdagens Quart-konsert som de gjør på «Black Holes And Revelations». En plate som garantert vil gjøre menigheten glad, og som har gitt bandet en ny beundrer i undertegnede - dog med visse reservasjoner. For det er jo egentlig ikke lov å ta rock så blodig seriøst som dette.
ANBEFALTE KJØP: «Invincible», «Starlight», «Supermassive Black Hole»
THOMAS TALSETH