Men det er vanskelig å parodiere noe som er så inderlig karikert i utgangspunktet. Og med Espen Eckbos glimrende boyband-harselas Boyzvoice friskt i minne høres dette simpelthen ut som en vanlig, seriøst ment boybandlåt. Svulstig stadionpop med bløtkakeproduksjon og over-the-top-refreng.
The Players er egentlig ikke så ille å høre på, og her ligger noe av problemet: Skal det være parodisk, må det være til å le av. Ironien er selvsagt at når noen går hen og lager boybandmusikk på liksom, blir resultatet mer spiselig enn alt Westlife noensinne har kommet opp med. Er dette altså myntet på boyband-fansen man indirekte gjør narr av? Hvis ja, er det enda godt det er til inntekt for en god sak.
Og nå hadde det vært fint om noen kunne lage musikk på ordentlig.