Solid trøndersk brukskunst for folket.
Too Far Gone har i flere år rendyrket sin folkelige country med bred appell, til stort hell. Det er forståelig at de får stadig større grep på sitt publikum - de ligger nemlig atskillig nærmere Hellbillies i kvalitet på instrumentalistene enn hos de fleste i dansebandgenren, hvor mange underlig nok plasserer dem. De skriver dessuten raskt gjenkjennelige tekster på morsmålet, og destillatet av skjemt og alvor, av dansbarhet og umiddelbarhet, er noe vi kjenner igjen fra andre trøndere i rak rekke fra Åge Aleksandersen til D.D.E. Iallfall deler de sistnevntes evne til å være like god på festlåter («Han far va på bar») som på klinelåter («Finaste vin»)...
ANBEFALT KJØP: «Ælsk dæ vilt», «Slit en streng» og «Finaste vin».
STEIN ØSTBØ