Denne franske duoen har i sannhet funnet et originalt konsept.
De tar for seg punkpop- og new wave-klassikere fra slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet, og gjenoppliver dem i sval, deilig bossanova-drakt, med hviskende jentevokal og easy listening-arrangementer. Resultatet er bortimot perfekt sommerlyd.
Ideen er imidlertid ikke uten svakheter, for når transformasjonen ikke sitter helt, blir Nouvelle Vague irriterende koketterende. Men på sitt beste låter dette slik det ville gjort om The Cardigans hadde vært et rent coverband på sine tidligste plater.
Og albumets to første spor er helt fantastiske; de beste coverversjoner jeg kan minnes å ha hørt av Echo & The Bunnymen og Buzzcocks.
LAST NED: «The Killing Moon», «Ever Fallen In Love»
THOMAS TALSETH