STJERNER: Daniel Auteuil, Gérard Depardieu
HANDLER OM: To politimenn på hver sin avdeling, tidligere venner, gradvis bitrere fiender. Én av dem snill og uheldig (Auteuil), én hans superskurkeaktige motsetning (Depardieu).
DOM: Min sidemann under pressevisningen, den ekstremkyndige überkritiske Harald Kolstad, påpekte her en «homage» til Jean-Pierre Melville, og spesielt dennes «Le Doulos» (1962). Jeg ser ingen grunn til å betvile ham. For egen del må jeg tillegge: Kanskje har Olivier Marchal sett Michael Manns mesterlige «Heat» (1995) også? De lukkede «purkene» i sorte lærfrakker, det eterisk skjebnetunge lydsporet, pengetransportranet i begynnelsen og den kinetisk filmede «shootout»'en midtveis har de i alle fall felles. Vellagede greier, men Marchals film blir en drøy halvtime for lang, og for glad i egne klisjeer, til at «Mellom fiender» kan anbefales sånn helt på det varmeste. Verdt det for å sjekke ut Depardieus stadig mer fryktinngytende nesegrev, samt Auteuils - også han en snyteskaftets mann - avmålte lidelse.
MORTEN STÅLE NILSEN