Erlend Øye er en nasjonalskatt.
Akustisk duomedlem, elektronisk soloartist, syngende DJ, legendarisk gjestevokalist og generelt underlig skrue - det eneste som kan overskygge Erlend Øyes begavelse er hans allsidighet, men de to elementene henger heldigvis tett sammen.
Hans nye krumspring er The Whitest Boy Alive, en trio bestående av ham selv og den tyske rytmeseksjonen Marcin Öz og Sebastian Maschat. Et sideprosjekt som legger sin stolthet i å være nettopp det. Innspillingsbudsjettet må ha ligget på rundt hundrelappen; det er vanskelig å gjøre musikk mer spartansk enn dette.
Trioen spiller en slags anemisk new wave-pop, og på typisk Øye-vis treffer de tidsånden like mye som de tar flere skritt til siden for den. Øyes følsomme vokal er betagende som alltid, og han har en egen evne til å gjøre poesi ut av hverdagslig tristesse. Gitaren er elektrisk, men totalt effektfri, og de primitive, ofte Sonic Youth-inspirerte anslagene han gjør på den, gir albumet en helt egen karakter. Det strippende formatet gir låtene ingen steder å gjemme seg, og godt er det.
«Dreams» blir, i all sin beskjedne fremtoning, neppe Erlend Øyes mest solgte plate. Men den har en uangripelig aura av integritet, en kvalitet som aldri går av moten.
LAST NED: «Done With You», «Don't Give Up», «Figures», «Inflation», «Burning».
THOMAS TALSETH