Chris Isaak: «Best of Chris Isaak»

Foto: Stefan Norman Foto: Foto: Foto:

Samleplatefetisjistene i Rhino Records overgår seg selv i lekkerbiskeneri på 6CD-boksen «That's Entertainment», en oppusset og lett modifisert utgave av en mammut som opprinnelig kom i 1995. Som tittelen røper er det filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer - de ubestridte kongene av den særamerikanske filmmusikalen - som hylles. Noen av amerikansk musikks fineste pre-rock poplåter dukket opp i disse fargesprakende filmene, skrevet av størrelser som Cole Porter og Jerome Kern, og sunget (og danset) av artister som Judy Garland og Frank Sinatra. For bare å nevne de mest selvfølgelige. Lyden er ujevn (opptakene er fra så langt tilbake som 1929), og når Elvis' «Jailhouse Rock» dukker opp på CD 5, er det nesten sjokkerende å høre hvor abrupt æraen endte. Men: For noen sanger! For noen kostelige tekstrim! For noen herlig rosenrøde livsløgner! Han har sine begrensninger, for å si det mildt, men Chris Isaak - Roy Orbisons atskillig yngre og kjekkere bror i ånden - har på mirakuløst vis unngått å bli en vits. Hans ene store hit, «Wicked Game», er selvsagt med her, i likhet med 17 andre av dens mange egentlig like fine tvillinger. Det eneste jeg savner, er tolkningene av The Yardbirds' «Heart Full Of Soul» og Neil Diamonds «Solitary Man», som begge klarer kunststykket å være trofaste mot originalene samtidig som de overgår dem.

MORTEN STÅLE NILSEN