Alltid merkelig når et fordums hipt europeisk band ender opp som «norgesvenner», men i franske Phoenix' tilfelle er det virkelig vi som har rett og de andre feil. Bandets tredje plate kan meget vel være deres beste til nå - jevnere enn debuten «United», og et løft fra den noe overvurderte og overproduserte «Alphabetical».
Kvartetten er mer gitardrevet og melodisk utadvendt denne gangen. Innspilt på kort tid til dem å være, og slik låter platen også - spontan, frisk, løs i snippen. Thomas Mars er dessuten en sjarmerende vokalist, som bidrar til at Phoenix kun høres ut som seg selv.
De forsyner seg fortsatt raust av åttitalls FM-rock, noe som ikke lenger føles vågalt i 2006, men de behersker stilarten utmerket. Phoenix rocker snilt, men de rocker godt.
LAST NED: «Sometimes In The Fall», «Second To None», «Rally», «Napoleon Says», «Consolation Prizes», «Courtesy Laughs»
THOMAS TALSETH