Neil Tennant og Chris Lowes meritter i perioden 1985-1993 er et av pophistoriens mest rikholdige skattkamre. Siden den gang har de havnet litt på sidelinjen, mest fordi de har slitt med å utvikle Pet-soundet.
Derfor er det en god idé å hente inn produsentgeniet Trevor Horn, som kan dette med skinnende blank, grandios studiolyd. Med ham i ryggen virker duoen mer avslappet i forhold til det å simpelthen låte som seg selv. I tillegg har de funnet tilbake til sin uslåelige lyriske miks av sørgmodighet, kjærlighet, politisk brodd, intellekt og humor - drapert i nydelige melodier og et karismatisk poputtrykk som ikke lar seg kopiere.
Tennants tilsynelatende uspektakulære stemme og Lowes magiske programmering er lett gjenkjennelig, dynamikken mellom det beskjedne og prangende likeså, og hva låtmateriale angår er det åpenbart ny tenning i leiren. Et vellykket kreativt hevntokt.
THOMAS TALSETH