Laber Pokemon

Spill som «Pokemon Link» kan faktisk bidra til å redusere interessen hos barna. For det er vel dem spillet er myntet på?

Og med det dukker den første innvendingen opp: Hvorfor i all verden er spillet på engelsk? Når målgruppen er barn burde første prioritet være å oversette spillet til norsk.

Men det er kanskje ikke så farlig, for spillet er så enkelt at man ikke trenger rare forklaringen. Det går nemlig kun ut på en ting: Å linke sammen fire like Pokemon-hoder på en rekke, enten vannrett eller loddrett, så rekken forsvinner.

Hodene kommer fallende ned fra toppen av skjermen, og det gjelder å kvitte seg med dem før de når taket - på ekte Tetris-vis. Linkene lager du ved å dra hodene opp og ned eller fra side til side med plastpennen. Når du klarer å lage en link får det en helt ulogisk domino-effekt; det følger gjerne med en masse andre brikker også. Jo lenger dette varer - jo mer poeng får du.

Spillet har flere moduser. Dessverre går alle ut på nøyaktig det samme: Å lage de berømte linkene. Spillutviklerne har forsøkt å lage en fiffig historie om at man er hemmelig agent som skal redde stjålne Pokemon-figurer, men i virkeligheten trykker du bare på ulike ikoner på skjermen, og gjør det samme om att og om att - lager linker. I multiplayer-delen kan man enten spille mot eller med hverandre, og det er det.

Jeg har problemer med å forstå hva dette skal være. Et Tetris for barn? De kan jo faktisk spille Tetris, ettersom det både er lett og logisk. Hvis dette skal fenge Pokemon-frelste barn, tror jeg de er langt mer kresne enn som så. Kjøp heller noen nye kort til barna. Det er langt rimeligere, og vil sikkert gjøre dem mye gladere.