Alle som er kjent med «Katamari»-spillet, vil nok si seg enig i at «Me & My Katamari» føles som et Nintendo-spill. Det til tross for at det altså dukker opp på en Sony-maskin.
Spillet har alle disse merkelige kvalitetene i form av vanvittige figurer, uhyre snodige miljøer og en fullstendig latterlig «goddagmannøkseskaft»-humor som ville fått selve Monty Python til å klø seg undrende i hodet og lure på hvordan noen kan være så sinnsyke.
Når spillet handler om å rulle en superklebrig ball rundt på barnerom og andre steder, for å suge til seg viskelær og godteri for å lage en øy i havet, skjønner du at dette er sært.
For det er dette «Me & My Katamari» handler om. Du spiller den lille prinsen, som antas å være rundt 10 centimeter høy, og som er utstyrt med en superklebrig ball. Alt fester seg til denne ballen, og du skal rulle den stor, større og størst i forskjellige miljøer.
Spillet har en ramme satt i en litt merkelig hav-verden hvor forskjellige figurer ønsker seg ulike øyer. Øyene lages ved at du lager gigantiske baller og dropper dem i havet.
Du blir sendt rundt på forskjellige baner hvor du skal suge til deg alt fra dropspapir til lekebiler. Etter hvert vokser ballen og du kan suge til deg enda større ting, og du får poeng utifra hvilke gjenstander du plukker opp underveis.
Det er i stor grad likt storebroren på PlayStation 2. Selv ikke grafikken ligger å altfor langt unna kvalitetsmessig, og kjennere vil umiddelbart føle seg hjemme her.
PSP-utgaven av «Katamari» lider litt under å være i korteste laget, og at kontrollene kan være noe vanskelige å virkelig få tak på. Spillet er også fullt av tullete videosekvenser som isolert sett er ganske morsomme, men som tar kål på litt vel mye spilletid.
Men uansett er «Me & My Katamari» et morsomt stykke eksentrisk tullball - bokstavlig talt!
ERLING ELLINGSEN